Hva bør man klage på ved boligkjøp og hvordan går man frem? Her får du tipsene.

Det er slett ikke uvanlig at man oppdager feil og mangler ved boligen som man ikke fikk med seg på visning. Men hvor går grensen for feil man velger å se mellom fingrene på, og kritiske feil man bør klage på? Den er vanskelig for mange.

Ifølge loven er det slett ikke alt ved boligen eller eiendommen som lovpålagt kan kalles en feil eller mangel. Som regel selges de fleste brukte boliger som de er, som vil si at det er medregnet vanlig bruksslitasje og annet som måtte følge med. Man har som kjøper også plikt til å sjekke disse tingene før man legger inn bud, slik at det ikke oppstår konflikter og vanskeligheter i ettertid. En mangelfull bolig er kun regnet som det, sett fra lovens øyne, om den er i vesentlig dårligere stand enn det du som kjøper hadde regnet med på forhånd. Det er med andre ord en del skjønn med i bildet. Grovt sett så kan man også si at feilene og manglene i hovedsak må gjelde innenfor fem til seks prosent av kjøpesummen for at du skal kunne gå videre og klage på forholdene.

Start med selgeren

Mange som oppdager slike feil, venter unødvendig lenge med å melde det inn. I følge loven må du melde inn reklamasjoner på boligen innen fem år, men jo fortere det blir gjort, jo bedre er det. Så her er det ingen grunn til å nøle, om du tror du har en god sak. Det første man må gjøre er å sende en skriftlig klage til selgeren og dokumentere dette ved å ha en kopi selv. Om selgeren ikke blir enig i kravet ditt kan du ta saken videre til retten. I dag er det svært mange boligeiere som har eierskifteforsikring, eller boligkjøperforsikring. Har du det selv, retter du klagen til selskapet, som derfra vurderer om saken din skal tas høyere opp i systemet. Om de tar den videre, og den etterkommer selskapets kriterier, er kostnadene for deg dekket. Dette er kostnader du selv har måttet betale om du ikke har en slik forsikring.

Det er selskapet Help som står bak de fleste boligskifteforsikringer i Norge, og ofte de som først får saker med reklamasjoner der kjøper og selger ikke blir enige. Og som regel er det det faktum at klagen kommer inn altfor sent som gjør at kjøperne ikke får kravene til selgerne igjennom systemet. Selv om man har fem år på seg, sies det å være normalt at man ikke venter mer enn et par måneder etter at feilen er oppdaget til man klager, venter man lengre enn det stiller man svakere når saken skal vurderes.

Kan ende opp med utgifter

Men hva er sjansene man har til å vinne en reklamasjonstvist? Om skadene eller feilene er under 50.000 kroner, bør man vurdere sin sak nøye før man velger å klage. Man kan ende opp med å måtte betale for både dine egne og motpartens omkostninger. Men om det handler om noe så prinsipielt som at man har færre kvadratmeter enn prospektet sier, kan det absolutt være verdt det. Uansett bør man ta det opp med selgeren og vurdere saken videre derfra. Om feilene er over 50.000 og til og med 100.000 kroner, kan man i mange tilfeller ha en veldig god sak. Da dreier det seg om ganske store feil eller mangler, som er naturlig at man ønsker å få rettet opp i. Det kan være veldig tøft å klage på en bolig etter kjøpet, men er det store ting kan man unngå å tape mye penger på det. Likevel må man huske på at det er kjøperens plikt å undersøke boligen, så det er ofte vanskelig å komme i ettertid å plukke på småfeil som dårlige lister eller hakk i fliser på badet.